Bli medlem

Årringer i byhistorien

Tekstene til "Årringer i byhistorien" er skrevet av Erling Kastrup Sømme Kielland.Klikk på årstallene nedenfor for å utvide tabellen og ser hvilke artikler du kan finne.

Byhistorien

Få norske byer har hatt en så dramatisk utvikling som Stavanger. Vekslingene mellom vekst og krise har gjort at byens historie framstår som sterkt fasedelt, begivenhetsrik og spennende.Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal.De tilreisende deltagere og gjester ved landsregattaen 1868 i Stavanger fikk ved ankomsten til byen stukket i hånden en liten, men meget indholdsrik bok. Den informerte om byens og distriktets historie, om severdigheter, 29 "nyttige Indretninger", reiseruter, portotakster og om løst og fast fra utgiftene ved henrettelser 1608 til visittetiketten og savnet av en realskole.(Hentet fra "En Stavangersk Cicerone"  Les hele forordet  )

Kjære medlem av Byhistorisk forening!

Vi er lei for å melde at vi nok en gang må utsette medlemsmøtene som vi hadde satt opp i november. 

Vi må følge gjeldende råd og påbud fra helsemyndighetene og bidra til at smitte vernet overholdes.

Planlagte møter vil bli satt opp igjen så snart det er tilrådelig. I mellomtiden arbeider vi med neste utgave av Stavangeren, nr. 2/2020, som kommer før jul.

 

Alt godt, Anne Tove Austbø
Leder, Byhistorisk forening Stavanger,

 

BLÅ SKILT.

Blå skilter på plass på bygninger som har tilknytning til hermetikkindustrien.

 

 

Mons Gabriel Monsens prospekter

Skal man søke etter avbildninger som viser hvordan Stavanger og byens omegn så ut i tiden mellom 1856 og 1881, vil vi i all hovedsak være henvist til å studere Mons Gabriel Monsens akvareller fra denne perioden.

Tekst utarbeidet av Reidar Frafjord og Jan Gjerde.

Kunstmappen er til salgs for noen få hundrelapper.

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

Storebrannen i 1860

43

Natten til tirsdag 13. mars 1860, mellom kl. 03.30 og 04.00, oppdaget den 26 år gamle piken, Sara Marie Tørresen, ildtunger som freste opp fra loftet over garveriet til Anders Tollefsen på baksiden av den store trebygningen hvor hun selv bodde. Huset hadde et sjøhus som tilbygg. Denne eiendommen ble kalt Wasbøe-huset og lå i et av byens trangeste og mest uregelmessige strøk. På dagens kart tilsvarer området den nedre delen av Breigaten, fra Østervåg til Havneringen, mellom bygningene som i dag har adressene 20 og 25.