Artikkelindeks
- Byhistorien - Framsiden
- En Stavangersk Cicerone
- Forord
- En liten by i kamp
- Fra småby til storby
- Sild og seil
- Nye impulser utenfra
- Krisa i 1880-årene
- Utvandringen
- Industribyen vokser fram
- Industribyen i de internasjonale konjunkturene
- Olje- og gasshovedstaden
- Kunnskap og kultur for framtida
- Historien setter spor
Sild og seil
Brislingnot trekkes på Hundvåg. Eiere var Karl Dahle og Ommund Ommundsen. Ca. 1900. Stavanger Sjøfartsmuseum.
Hver sommer seilte hundrevis av småfartøyer ut fra Stavanger søkklastet med sild i tønner. De losset sine varer i de fleste havnebyer i Østersjøområdet og kom hjem til Norge med korn, lin og hamp.
Sildefisket og sildehandelen ga arbeid og inntekt til folk flest. Kjøpmennene i Stavanger investerte i stadig større fartøyer. Etter at verdenshandelen ble fri rundt 1850, kastet de seg inn i kampen om de lukrative varefraktene i internasjonal skipsfart. I "seilskipenes storhetstid" vokste den norske handelsflåten til å bli verdens tredje største. Stavanger hadde den nest største flåten i landet, med over 600 skip i utenriks fart. Etterspørselen etter tonnasje medførte at Stavanger og Ryfylke ble et av landets viktigste skipsbyggingsdistrikter.