Artikkelindeks
- Byhistorien - Framsiden
- En Stavangersk Cicerone
- Forord
- En liten by i kamp
- Fra småby til storby
- Sild og seil
- Nye impulser utenfra
- Krisa i 1880-årene
- Utvandringen
- Industribyen vokser fram
- Industribyen i de internasjonale konjunkturene
- Olje- og gasshovedstaden
- Kunnskap og kultur for framtida
- Historien setter spor
Sild og seil
Hver sommer seilte hundrevis av småfartøyer ut fra Stavanger søkklastet med sild i tønner. De losset sine varer i de fleste havnebyer i Østersjøområdet og kom hjem til Norge med korn, lin og hamp.
Sildefisket og sildehandelen ga arbeid og inntekt til folk flest. Kjøpmennene i Stavanger investerte i stadig større fartøyer. Etter at verdenshandelen ble fri rundt 1850, kastet de seg inn i kampen om de lukrative varefraktene i internasjonal skipsfart. I "seilskipenes storhetstid" vokste den norske handelsflåten til å bli verdens tredje største. Stavanger hadde den nest største flåten i landet, med over 600 skip i utenriks fart. Etterspørselen etter tonnasje medførte at Stavanger og Ryfylke ble et av landets viktigste skipsbyggingsdistrikter.