Fremsiden / Årringer i byhistorien

Årringer i byhistorien

Arringer.

 

 

Klikk på årstall i tabellen for mer info. Tekstene til "Årringer i byhistorien" er skrevet av Erling Kastrup Sømme Kielland.

 

Snarveier til byhistorien 

10 000 f.Kr. - 1125 e.Kr.

10 000 f.Kr. - 1125 e.Kr.

Stavanger gjennom 10 000 år. Fra steinalder tll bispesete.

1030

Steinkorset over Erling Skjalgsson I hundrevis av år sto det et gammelt steinkors ved Steglebakken ved Breiavatnet - like ved den gamle landeveien som sørfra førte inn til Stavanger. Ingen visste hvor gammelt det var, men sagnet sa at de nesten usynlige fordypningene på den ene siden var runetegn

Til snarvei-menyen

1100

1125

Stavanger domkirke - Stavanger blir bispesete

Sigurd Josalfar bygger Domkirken. Romansk stil. Vigsles til Trinitatiskirke.

1150

Olavsklosteret

Olavsklosteret lå ved foten av Olavskleiva, trolig i det som nå er Haakon VII gt. mellom posthuset og Olavsgården. Til klosteret var det også tilknyttet en klosterkirke.

1180

 Stavanger Bispestol får gavebrev på byen av kong Magnus Erlingsson

En av de viktigste hendelsene i Stavanger`s eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til stavangerbiskop Eirik i andre halvdel av 1100-tallet. Årsaken til at dokumentet er kjent, er at kong Håkon Håkonsson engang mellom 1226 og 1245 stadfestet det. Han sier at gaven (Stavanger) som av kong Magnus ble gitt til Gud og den hellige St.Svithun skal fornyes, med alle de rettigheter som hører til. Dette var blant annet leidangsskatt og presisering av byen som eget juridisk rettsområde.

Til snarvei-menyen

1200

1272

Bybrann

Domkirken blir sterkt skadet. Gjenreises og utvides i gotisk stil.
Se også årstall 1125.

1275

St. Peters hospital

Biskop Torgils bygger Hospitalet på Pedersgjerde som "Almisse"- og pleiested for fattige og syke.

1297

Kongsgård

Bispegården, nå Kongsgård, omtales for første gang. Opprinnelig var den kanskje kongsgård for Magnus Lagabøter.

Til snarvei-menyen

1300

1300

Latinskolen (Katedralskolen)

Latinskolen bygges nordøst for kirken. Bygningen ble revet i 1842.

1349

Svartedauden og Stavanger

Svartedauden rammer Stavanger. Befolkningen reduseres fra kanskje cirka 500 - til cirka 150-200 innbyggere.

Til snarvei-menyen

1400

1425

Kong Erik av Pommern innskjerpet byens privilegier tilknyttet lokalt handelsmonopol.

1426

Biskop Audun Eyvindssøn.

 

Han er blitt betegnet som: ”den utvilsomt fornemste personlighet som var biskop iStavanger i katolsk tid”. Mektig og og innflytelsesrik, og med store evner, hever han seg over de fleste andre biskoper i byen imiddelalderen.

Til snarvei-menyen

1500

1537

Reformasjonen

Domkirkens arkiv brennes. St.Svithuns skrin forsvinner. Alt bispegods legges under kronen.

1558

Domkirkens fem klokker sendes til Danmark

Sagnet sier at skipet forliste ved Håstein.

Se årstall 1125.

1568

Stavanger len opprettes

Byen blir et administrativt senter. ("kommune").

1571

Kirkelig makt og innflytelse gjenreises

Dansken Jørgen Erichssøn blir biskop (superintendent). Han har embetet i 33 år. Gjenreiser kirkelig makt og innflytelse.

1591

Mariakirken ved Domkirken blir rådhus. Bygningen rives i 1883. Brukt som brannstasjon de siste 18 år.

1594

De første byvedtektene stadfestes

Kirkelige plikter og økonomiske krav innskjerpes.

Lite er kjent om den interne bystyringen i Stavanger i middelalderen. I store trekk er det allikevel sannsynlig at innholdet i kong Magnus Erlingssons stavangerprivilegie fra 1164- som ble stadfestet av kong Håkon Håkonsson engang mellom 1226 og 1248, ser ut til å ha vært respektert frem til reformasjonen i 1537.

Til snarvei-menyen

1600

1620

Byen får borgervæpning

Borgerne får pålegg om å bygge defensjonskipet "Stavanger Galei".

1622

Første heksebrenning i Sandvigå. Barbro Bjelland dømmes for trolldom og kontakt med djevelen.

1633

Voldsom brann legger halve byen i aske

1652

Stavanger får postsamband

1659

Det første Valbergstårn bygges av tre. Vakttårn og oppholdsrom for vektere.

Se også 1852

1664

Siste heksebrenning

"Trog"-Astri og Bergitte Tolleivsdatter ble "ved brand henrettet":

Se årstall 1622.

1682

Christian V flyttet bispesetet til Kristiansand

Stavanger har gjennomlevd mange vanskelige perioder i sin lange historie. 1680-årene var noen av de tyngste. Da var byen så langt nede at innbyggerne fryktet for dens fremtidige eksistens.

1684

Ny bybrann

Cirka 150 av byens cirka 350 hus går opp i flammer.

1686

Byen mister kjøpstadsrettighetene og reduseres til ladestad

Se også årstall 1682.

1690

Kjøpstadsrettighetene gis tilbake. Byens rettsapparat gjenoppbygges.

I 4 år var Stavanger uten sine gamle kjøpstadsprivilegier. Enevoldskongen Christian 5 hadde bestemt at den nye byen Kristiansand skulle overta disse rettighetene. Også bispestolen, katedralskolen og rettsapparatet var fratatt Stavanger. Etter bybrannen i 1684 var det i tillegg innført byggeforbud.

Til snarvei-menyen

1700

1709

Byens første industribedrift. Et salpeterverk.

”For øvrig er det oss kjært at Aagaard starter på nytt med salpetertilvirkning, og vi ønsker bedre lykke enn tidligere”. Slik lød det danske riksstyrets siste hilsen til byskriverUlrik Frederik Aagaardi 1721. Men da var det hele over.

1735

Kjøpstadsrettighetene tilbakeføres

Hovedkrav om borgernes rett til all handel innvilges.

1739

Dansk kristendomsskole blir den første barneskolen i Stavanger

1737 bestemte myndighetene at latinskoleundervisningen i Norge skulle omdannes til en ny undervisningsinstitusjon som ble kalt dansk kristendomsskole. Den danske kristendomsskolen - som i Stavanger kom i gang i 1739, fikk snart et omdømme som fattigskole.

1759

Kongsgård får ny bygning

Den oppføres på bispegårdens gamle grunnmur. Gamle vegger:"så aldeles forråtnet".

Se årstall 1297.

1769

Den første pålitelige bytelling. Stavanger har 2154 innbyggere.

1765

 Byens cirkumferens og byprivilegier oppheves.

 

I 1425  utferdet kong Erik  et dokument som ble utganspunkt og grunnlaget for stavangerborgernes handelsvirksomhet gjennom mange hundre år. Der det bl.a sto   ”…at alle som vil drivehandel må gjøre det i Stavanger..”.

 

 

 

Til snarvei-menyen

1800

1801

Ny bytelling

Stavanger har 2466 innbyggere.

1802

Herregårdsboligen Ledaal står ferdig

Byggherre er Gabriel Schanche Kielland. ”Han var som en konge i byen”. Slik er Ledaals byggherre beskrevet. Gabriel Schanche Kielland.(1760 -1821) Han var leder av handelshuset Jacob Kielland & Søn fra 1788.

1803

Herregårdsboligen Ledaal er ferdig og tas i bruk

Byggherre er Gabriel Schanche Kielland. ”Han var som en konge i byen”. Slik er Ledaal`s byggherre beskrevet. Gabriel Schanche Kielland.(1760 -1821) Leder av handelshuset Jacob Kielland & Søn fra 1788.

1808

Silda er tilbake, og gir grunnlag for byens viktigste næring.

1814

Peder Valentin Rosenkilde utsending til Eidsvoll

1814 er et viktig år i Norges historie. Napoleonskrigene var over og de seirende makter bestemte som et punkt i Kielerfredens diktat at Norge skulle avstås til Sverige. Da innledet nordmennene i sammen med den danske prins Christian Frederik den motaksjonen for å sikre landet en grunnlov og mest mulig selvstendighet - som sluttet med riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai samme år.

1818

Landets første kvekermenighet stiftes i Stavanger

Krigsårene 1807-1814 sies å værehovedårsaken til at kvekerkristendommen kom til Norge og Stavanger. Mange norske sjøfolk ble tatt til fange av engelske krigsskip og ført til mangeårig fangenskap i fengsel på den andre siden av Nordsjøen. Her kom de i kontakt med engelske kvekere, og da freden komi hadde 19 av dem tatt den nye troslæren.

1824

Kongsgård blir skole
Tas i bruk to år senere med to lærere og 26 elever.

Se årstall 1297.

1825

De første emigrantene fra Norge til Amerika forlater Stavanger

Emigrasjonen fra Norge til Amerika startet i Stavanger i 1825. Da innledet en liten gruppe kvekere en lang sjøreise over Nordsjøen og Atlanterhavet mot et nytt liv på et stort og ukjent kontinent.

1833

Stavanger får sin første avis: ”Stavanger Adresseavis”

Lauritz Christian Kielland er redaktør.

Stavanger har en lang, mangfoldig og tradisjonsrik avishistorie. Den startet i 1833.

1834

Stavanger får sin første bank.

1842

Det Norske Misjonsselskap stiftes i Stavanger

Det var ingen tilfeldighet at Norge sin første misjonsforening - og senere også en landsdekkende kristelig organisasjon med nasjonal og internasjonalt forkynnelse og misjonsarbeid som formål, ble startet i Stavanger.

1845

Den Kombinerede Indretning bygges på Hospitales gamle tomt

Allerede i middelalderen fikk Stavanger sin første sosiale institusjon. Dette var ”Hospitalet” som i første rekke skulle ta seg fattige og syke hjelpetrengende mennesker i byen. Senere gjennom århundrene ble flere nye funksjoner tilknyttet helse- og fattigomsorg knyttet til denne bygningen.

1848

Den første byutvidelsen. Omfatter områder sør og øst for Breiavatnet.

Gjennom hundreårene fra 1100-1200 tallet og senere, hadde innbyggertallet og bebyggelsen i Stavanger utviklet seg uten særlig påvirkning av lover og reguleringer. Enkelte ganger hadde riktignok myndighetene forsøkt å begrense byens utvikling, men uten særlig hell. Sykdommer og økonomiske svingninger var de viktigste årsakene til at folketallet steg eller sank gjennom tidene. Men særlig høyt ble det aldri før ut på 1800 tallet.

1849

Forfatteren Alexander Lange Kielland blir født. Vokser opp i Kiellandhuset ved Breiavatnet.

..”Nu ved jeg, at min Fars gamle Have var det deiligste paa Jorden; thi ser du: den var selve Ungdommen.”

1852

Nytt vaktårn av stein på Valbjerget. Tegnet av sin tid sin mest kjente arkitekt: Christian Grosch.

1855

Byen får sitt første dampskip. "Ryfylke" settes inn i rutetrafikk i Ryfylke.

1859

Norges første avholdsforening blir stiftet i Stavanger.

Den 29 desember 1859 stiftet den 35 år gamle kvekeren Asbjørn Kloster norges første totalavholdsforening . Det skjedde i Stavanger. Foreningen var fundamentet for det som senere ble Det Norske Totalavholdsselskap: En betydningsfull og landsdekkende organisasjon som helt fra starten har hatt som mål å begrense bruken av rusdrikk i Norge.

1860

1860 Storebrannen på Holmen

Natt til tirsdag 13 mars 1860 – mellom kl. 03.30 og 04.00, oppsto det brann i det såkalte Wasbøehuset på Kjerringholmen. Ilden ble oppdaget av piken Sara Marie Tørresen på loftet i den store trebygningen, som var sammenbygget med et sjøhus – og bebodd av flere familier. I etasjen under det brennende loftet lå garveriet til Anders Tollefsen.

1861

Stavanger Turnforening stiftes.

De første turnforeningene i Norge ble stiftet i andre halvdel av 1850 årene. Kristiania Turnforening startet i 1855, og 4 andre byer fulgte etter i tett rekkefølge.

1865

Stavanger Kunstforening stiftes.

De første kunstforeningene i Norge ble etablert i landets største byer. Kristiania Kunstforening i 1836, Bergen Kunstforening i 1838 og Trondheim Kunstforening i 1845.

1866

Byens første vannverk. Mosvannet tas i bruk.

Gjennom alle hundreårene, hadde private - og etter hvert offentlige brønner sørget for nok tilgang på vann til Stavanger sine innbyggere. I tillegg var Breiavatnet en god vannressurs - ikke minst i forbindelse med vasking av tøy. På midten av 1800 tallet ble mangelen av en sikker og stabil vannforsyning til byen allikevel mer synlig. Ikke minst av med brannvernhensyn - da vannreservene i byens brannbrønner nå åpenlyst var underdimensjonert i forhold til bebyggelse og folketall.

1873

Stavangers første hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving Co. etableres.

”For vor bys forretningsverden stod 80 (1880) -aarenes krise til at begynde med som et slag, man ikke kunde forvinde og nogen større anstrengelse for gjenopbygning paa de gamle ruiner blev ikke engang forsøkt”.

1876

Stavanger er Norges nest største sjøfartsby.

Stavanger har gjennom historien gjennomgått flere perioder med vanskelige tider for byen. Økonomisk nedgang, fulgt av reduserte arbeidsmuligheter og tilbakegang i innbyggertallet har kommet med ujevne mellomrom. Men - og ofte helt uventet og brått, har situasjonen forandret seg til det bedre og innledet oppgangsperioder og optimisme. Samtidig som viktige eldre inntekts-og næringsmuligheter svant hen, dukket andre opp. Og ga byen nye vekstmuligheter.

1878

"Jæderbanen" til Egersund åpnes. Stasjonsbygningen bygges på Kannikåkeren ved Breiavatnet.

1881

Stavanger borgervæpning avvikles.

Det  begynte som et viktig  og statlig forsvarstiltak dersom det ble krigshandlinger i Stavanger. Og sluttet over 200 år senere på torget med taler av amtmannen,  mange tilskuere og en dundrende fest.

1882

Haandværkssvendenes Forening. Blir grunnlaget for byens første fagforeninger.

Haandværkssvendenes Forening la på mange måter grunnlaget for utviklingen av fagforeninger og sosialistiske arbeiderorganisasjoner i Stavanger. Men den ble startet som et sosialt møtested for yrkesgrupper med felles interesser. Ble så etter hvert tatt i bruk som politisk agitasjons-og kamparena - og endte som en velstående og veledig institusjon med tilbud om aldershjem og begravelseskasse til sine medlemmer.

1883

Stavanger Theater sitt nybygg innvies.

Søndag 15 april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavanger sitt nybygde teater på Kannikplatået. Uken etterpå kunne en stavangeravis fortelle at : ” Forestillingen aabnedes med en vaker Prolog, der fremsagdes tækkeligt av Hr.Olaus Olsen” og videre at, stykket som hadde vært spilt var et 5 akters lystspill skrevet av Mosers:” Vore Koner, der i denne Saison har gjort megen Lykke paa Kristiania Theater”. Avisen ga forøvrig rosende omtale av skuespillerprestasjonene, men var en smule kritisk til en begrenset garderobeplass og trange inn- og utgangsdører til selve teaterlokalet.

1885

Stavanger kommunebibliotek åpnes.

1887

Stavanger Turistforening blir stiftet.

1893

Stavanger Museum er ferdig bygget.

1897

Stavanger Sykehus står ferdig på Skjævelandsstykket i Kannik.
Byggesum er kr. 228 000.-

1899

Idrettslaget Viking stiftes. Formål er:"friidret og fotball."

Idrettslaget Viking sin første fotball var en rugbyball. Den ble kjøpt av losen Lars Pallesen i Hull i England – ikke lenge etter foreningsstiftelsen den 10 august 1899 – og på oppdrag fra de nyvalgte styremedlemmene. Dette var jo feil, og forteller mye om stavangernes første kunnskap om fotballsporten . Men den elipseformede ballen ble tatt i bruk - inntil misforståelsen ble oppklart og den ble erstattet med en som var rund noe senere.

Til snarvei-menyen

1900

1900

Stavanger har 29877 innbyggere.

1905

Norge bryter ut av unionen med Sverige.

 1905 er et merkeår i  landets historie. Norge brøt ut av unionen med Sverige som hadde vart siden 1814. 7 juni vedtok Stortinget enstemmig denne ærklæringen :                                        

”Da Statsraadets samtlige Medlemmer har nedlagt sine Embeder, da Hans Majestæt Kongen har ærklært sig ude af stand til at skaffe landet en ny Regjering, og da den konstitutionælle Kongemagt saaledes er traadt du af Virksomhed, bemyndiger Storthingets Medlemmer af det i dag siddende Statsraad til indtil videre som den Norske Regjering at udøve den Kongen tillagte Myndighet”.

1921

Rosenberg Mek.Verksted. Blant Skandinavias største skipsbyggingsverksteder.

1925

Stavanger blir på ny bispeby.

1937

Kong Haakon 7 innvier Stavanger Flyveplass på Sola.

1939

Bystyret vedtar  Stavanger sitt offisielle byvåpen  : ..”en på blå bunn liggende, avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder”.

1940

Tyske styrker inntar Stavanger 9.april.

Tirsdag 9 april 1940. I 12.00 tiden skjer noe på Madlaveien. Hjemmeværerende husmødre hører støvletramp og kommandorop utenfor vinduene. Intetanende bilister på vei mot Madla blir bryskt stanset og kommandert til å snu. Ofte får lastebiler slik ordre. Tungt bevepnede tyske soldater utstyrt med maskinpistoler, geværer, lettere håndvåpen og skafthåndgranater stukket ned i belter og støvler setter seg inn i setene eller på lasteplanet. Sjåførene får en pistol rettet mot seg om de protesterer. Kjør ned til Stavanger sentrum – schnell !

1944

Sørlandsbanen fullføres til Stavanger. Innvies offisielt i 1956.

Stavanger hadde fått sin første jernbaneforbindelse i 1878. Da åpnet den smalsporede ”Jæderbanen” for trafikk sørover til Egersund. Men det skulle gå hele 66 år før togpassasjerene kunne kjøre helt til Oslo på bredsporede jernbaneskinner - og Sørlandsbanen var ferdig ubygget.

1952

Verdens første hermetikkfagskole etableres i Stavanger.

Onsdag 17 september 1952 sto denne overskriften i stavangeravisen 1 ste Mai..

”Kongen har åpnet Hermetikkens hus i hermetikkens by. Fest over innvielsen av landets mest moderne skole. Norsk hermetikkindustri skal holde den standard som har gitt den verdensry – og helst forbedre den.”

1953

Viking blir norgesmester i fotball for første gang.

1965

Stavanger, halve Hetland og Madla blir slått sammen til en "storkommune".

1966

Oljeleting innledes på norsk sokkel i Nordsjøen. Stavanger blir basebyen.

1969

Distriktshøgskolen etableres. Postgymnasiale utdanninger samordnes.

1972

Stavanger blir landets senter for oljevirksomheten. Oljedirektoratet etableres.

1987

Kulturhuset innvies på Sølvberget.

Med rette er det hevdet at tanken om en ”kulturens storstue” i Stavanger Sentrum delvis ble tvunget frem av en kino med plassbehov. Kinoen var Filmteateret på Sølvberget. Bygningen var oppført i 1927 i representativ nyklassistisk stil. Ganske snart ble kinodriften en viktig inntektskilde i byens budsjett, og politikerne bestemte på 1930 tallet å kjøpe inn - å rive deler av den eldre bebyggelsen som da lå inntil Filmteateret. På den nye tomten var planene å oppføre et 9 etasjes bygg, med plass til store deler av den kommunale administrasjon og flere kinosaler.

1991

Byhistorisk Forening Stavanger stiftes.

"

Vi kommer sent, hr. konsul !

men vi kommer godt!”

(Annonseoverskrift i Stavanger Aftenblad om stiftelsesmøtet)

"

1999

Oljemuseet åpner.

Stavanger var i 1972 blitt Norge`s oljesentrum. Den Norske Stats Oljeselskap (Statoil) og Statens Oljedirektorat fikk dette året sine hovedkontor i byen.

Til snarvei-menyen

Årringene etter år 2000

2000

Stavanger har ca. 110 000 innbyggere.

Se på denne lenken om du vil se andre statistiske opplysninger om byen.

2001

Tou  Scene blir internasjonal  kunstarena.

 

Vi starter denne årringen med et kulturtiltak som etter hvert fikk mye omtale og betydning i Stavanger.

I flere år hadde det gamle bryggeriet Aksjeselskapet Tou, ligget nedslitt og forlatt i i et trist industriområde i  Lervik. En gruppe  billedkunstnere, arkitekter. musikere og filmarbeidere fikk dette året en ide om å ta i bruk bygningene som arena for mangesidige kulturaktiviteter. Det startet med månedlige såkalte ”Site under Construction helger”- der ofte avanserte og nye uttrykksformer både skapte debatt og og hoderysting blant publikum og i media. Enkelte tilløp til bråk og besøk av ordensmakten hørte også med i starten, og kunstnerne fikk oppleve både motgang og protester denne første tiden. Men dette stilnet, og  Tou Scene, som etterhvert ble navnet, skulle senere bli en nasjonalt og internasjonalt kjent arena for rik og variert kunstnerisk utfoldelse. Men den utviklingen hører til i senere årringer.

2002

Stramt stavangerbudsjett.

Bystyret måtte både ta stilling til et stramt Stavanger 2002 budsjett og en fremskrevet økonomiplan for perioden 2002-2005, da rådmann Ole Hetland la frem sine forslag i november 2001. Økonomiplanen forutsatte betydelige investeringer til  rehabilitering av skolene, og det samme gjalt gjennomføring av tiltak tilknyttet eldreomsorg . Torget og byparken skulle pusses opp, og den Blå Promenade langs kaiene gjøres ferdig.
Rådmannens innstilling ble påplusset med 8 millioner kroner til økende driftsutgifter , og 10,5 millioner til investeringer. 500 000 kroner ble også avsatt til sikring av praksisplasser for funksjonshemmede. Formannskapet -som i forkant av bystyremøtet også hadde behandlet budsjettforslaget, foreslo å avsette midler til botilbud for kvinner, fritids- og støttekontakt ordninger, og øket egenbetaling innenfor eldreomsorgen. Men dette ble strøket av bystyreflertallet, som deretter vedtok årets budsjett med stemmene fra Høyre, KrF, Sp, Venstre og Pensjonistpartiet.

2003

Optimistisk ordfører ved inngangen til nytt år.

 

Ordfører Leif Johan Sevland var optimistisk i sin nyttårstale på Ledaal ved inngangen til 2003. Året var fullt av gode muligheter både for byen og regionen. Men Sevland etterlyste en større stolthet blant byens innbyggere over de fortrinn og produktet – ofte helt i toppklasse -  som kjennetegnet Stavanger, og mente andre større byer i landet her hadde vært bedre. Vi er litt forsiktige når det gjelder slike temaer, sa Sevland. Han så for øvrig med forventning frem mot et nytt konserthus, og ønsket større opmerksomhet mot den fattigste del av byens befolkning.  Omdanning av høyskolen på Ullandhaug til et universitet var nå  inne i en god prosess la ordføreren også vekt på i sin nyttårstale.

2004

Oljenæringen måtte ikke bli en sovepute.

 Kunnskap, kompetanse og kultur er sentrale begreper i sammenheng med Stavanger sin utvikling ved inngangen til et nytt år sa ordfører Leif Johan Sevland i nyttårstalen på Ledaal. Det siste knyttet han sammen med Stavanger sin rolle som kulturby i 2008, og de mange ringvirkninger dette ville skape for byen og distriktet.   Han la også vekt på oljens betydning for byen gjennom mange år, og advarte mot at avhengigheten til denne ene næringen ble en sovepute som bremset utviklingen av annen virksomhet i tiden som kom. Vi  må innlede denne utviklingen og skape en mer mangfoldig økonomi nå mens  oljealderen er på topp sa Sevland.

Flere priser til fortjente stavangere ble også dette året delt ut på Ledaal. Vokalisten og komponistern Randi Tytningsvåg ble utnevnt til årets stavangerkunstner. Denne utmerkelsen gis til kunstnere som ennå ikke har fått et nasjonalt gjennombrudd. Også byens norske og nternasjonale mestere gjennom året 2003 ble hedret. En av dem var golfspilleren Erik Tage Johansen.

2005

Kjedeligt budsjettdebatt i Bystyret.

Bystyrets behandling av stavangerbudsjettet for 2005 var foretatt i desember året før. Ifølge aviseferatene ble det et kjedelig møte, da flertallspartiene allerede på forhånd var blitt enige om de fleste budsjettpostene. Per A.Thorbjørnsen (V) mente det var på tide å vurdere hele budsjettdebatten. Et spenningsnivået på nullpunktet, og bortkastet arbeidstid la han til. Rådmannens budsjettforslag ble således vedtatt med små endringer. Et av disse kom fra SV, som hadde funnet 100 millioner ekstramidler de mente Staten måtte betale.

Et innlegg som bidro til noe engasjement kom fra Jostein Zazzera (FrP), som rettet kritikk av budsjettet, og kritiserte flertallspartiene for kutt av betydelige midler til skoler, sykehjem og andre viktige sosiale foretak. På bekostning av nytt konserthus og kulturbyprosjektet 2008. Dette fikk ordfører Leif Johan Sevland til å replisere at budsjettforslaget fra Zazzera sitt eget parti ville føre byen inn i en pengekrise.                                                                                        På dette møtet gjorde Bystyret også vedtak om å konkurranseutsette byens renovasjonsordning. Noe som kunne få betydning for flere av kommunens egne arbeidstakere. Saken var tilknyttet planlagte forhandlinger med Sandnes kommune om et mulig nytt interkommunalt renovasjonsselskap. Arbeiderpartiet mente denne saken var unødvendig, og kunne vise til undersøkelser som fortalte at Stavanger hadde en både billigere og bedre renovasjonsordning enn andre sammenlignbare norske byer.

2006

Urolig nyttårsaften.

Inngangen til 2006 ble dramatisk for 2 huseiere i Stavanger, etter at nyttårsraketter  antente boligene deres. På Hinna  slo en rakett inn i carporten til Svein Åge Hatløy,  traff der en parkert bil som eksploderte, og antente deretter huset hvor flammene gjorde stor skade og huset ubeboelig. Brannvesenet mottok et rekordhøyt antall nødtelefoner gjennom nyttårsnatten, og legevakten behandlet på samme tid to ganger så mange pasienter som vanlig.  Tidenes verste nyttårsfeiring mente politiet, som heller ikke hadde  muligheter til å kontrollere om rakettforbudet som var innført i Gamle Stavanger og store deler av trehusbebyggelsen på Eigenes, Våland og Storhaug ble respektert.
Tidenes verste nyttårsfeiring mente mange.

2007

Offensivt og fremtidsrettet 2007 budsjett.

2008

Ressursbruken i byens grunnskoler var under landsgjennomsnittet.

2009

Kjøp av flere kommunale boliger blant prioriteringene i årets budsjett.

 

Vi innleder igjen med noen ord om byens økonomi ved inngangen til dette året. I forslaget til stavangerbudsjettet for 2009 hadde rådmannen foreslått en reduksjon av utgiftene til eldreomsorg og skoler. Politikerne var uenige, og flertallspartiene, Høyre, Venstre, Ap, KrF, Senterpartiet, og Pensjonistpartiet var sammen om et felles forslag om å øke driftsbudsjettet med 15,5 millioner og investeringsbudsjettet med 29 millioner ved hjelp nye låneopptak.

Disse pengene ønsket politikerne å bruke til kjøp av kommunale boliger. Dette behovet var stort. Ca. 200 enslige og familier som levde under fattigdomsgrensen sto i  kommunens boligkø. Også ferdiggjøring av barnehagene i Bamsefaret og på Slåtthaug var en stor og nødvenfig utgiftspost.

Det ble derimot ikke påplussing  til byens idrettslag. En vedtatt og ny flerbrukshall i Sørmarka  burde holde for en stund, mente bystyret. Representantene ønsket forøvrig en mer interessant og visuell  3 D presentasjon av lange saksfremstillinger, og ba administrasjonen oppnevne en gruppe som kunne arbeide med dette.

Stavanger sitt driftsbudsjett i 2009 hadde en ramme  på 3,44 milliarder kroner, og et investeringsnivå på 1,4 milliarder,

2010

Ordførens  nyttårstale på Ledaal.

 

Vi innleder oversikten over hendelser og nyheter i 2010 med ordfører Leif Johan Sevland sin nyttårstale på Ledaal. Her la han bl.a vekt på sin fremtidsvisjon om et fergefritt veisamband mellom Kristiansand og Bergen. Der bruer og tuneller på  E-39 skulle forkorte avstander og reisetid mellom endepunktene med flere timer. Dette ville bety en veirevolusjon på Sør-Vestlandet mente Sevland, som nå ville innlede samarbeid  med ordførerne i Kristiansand  og Bergen som en start på denne saken. Et annet og lokalt samferdselsprosjekt det også var viktig å få gjort noe med var  å komplettere jernbane-dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes med en bybane, som ville kunne dekke transportbehovet for store befolkningsgrupper og næringsliv-boligområder på nord-Jæren på en mer ”finmasket” måte.

2011

Ny publikumsrekord på Rogaland Teater.

 Vi starter et innsyn  i noe av det som skjedde i Stavanger i 2011 og som opptok innbyggerne og media med en nyhet fra Rogaland Teater. Teatersjef Arne Nøst som fryktet nedgang i publikumstallet  dette året kunne i stedet notere ny rekord. Til sammen 150 000 besøkende hadde fylt benkeradene da teatersesongen var slutt. Stort besøkstall hadde  forestilingene ”Jungelboken”, Kardemomme by” og ”Sonny”. Ekstraforestillinger ble også nødvendig i forbindelse med  oppsetningene av ”Hvem er redd for Virginia Woolf”, ”Treningstimen” og ”Last Call”.  ”Jobben vår er å lage teater for mange, og det oppfyller vi når mange kommer”, fortalte en fornøyet teatersjef.

2012

Sterk byvekst,  økte investeringer og dyrere tjenester for innbyggerne.

 Høsten 2011 hadde stavangerpoltikerne vedtatt en betydelig opjustering av byens budsjett for 2012 . Investeringer og drift av et stor norsk by i sterk utvikling medførte økninger på mange viktige områder. Skoler, barnhager,barn og unge med 35 % , levekår 29 %, bymiljø og utbygging 11 %, for å nevne noen poster. Innbyggerne måtte dette året også betale 20 millioner kroner mer for kommunens tjenester. En utgiftspost som nok mange merket var økningen på 600,- kroner for langtidsopphold på byens sykehjem.

Til snarvei-menyen