1825
De første emigrantene fra Norge til Amerika forlater Stavanger
Emigrasjonen fra Norge til Amerika startet i Stavanger i 1825. Da innledet en liten gruppe kvekere en lang sjøreise over Nordsjøen og Atlanterhavet -mot et nytt liv på et stort og ukjent kontinent.
Men det startet noen år tidligere. I 1821 dro kvekeren Cleng Persson fra Tysvær til Amerika for å lete etter steder hvor norske nybyggere kunne slå seg ned, og legge forholdene til rette for dem. Han kom tilbake til Norge noen år senere med opplysninger som ble godt mottatt av kvekerne, og som snart startet forberedelsene til avreisen. Flere av emigrantene hadde nok liten grunn til å forlate Norge. De hadde eiendommer, penger og godt utkomme. Men de følte seg ufrie og forfulgt og plage av myndighetene på grunn av sin tro. Det var ikke rom for dissentermenigheter her i landet på denne tiden.Hus og inventar ble solgt.
Lars Larsen Jeilane sto nå frem som en leder for utvandrerne. Sammen med fem andre familier med god råd kjøpte han etter noe leting en liten slupp på 38 tonn. Skuten var bygget i Hardanger for en skipsreder fra Egersund i 1802. Den ble benyttet i Østersjøfart – fraktet sild og annen fisk fra Norge, og returnerte med kornprodukter. I 1815 forliste skuten ved Egersund, men ble berget og både påbygget og ombygget. Dette tok hele fem år. Da arbeidet var avsluttet, fikk den sitt nye navn ”Restauration”.
Sluppen måtte først klargjøres til overfarten mot Amerika. Den 9. mai 1825 seilte den fra Egersund til Stavanger der alle forberedelser ble gjennomført.
4. juli kunne de de 52 utvandrerne gå om bord. De fleste kom fra Stavanger Amt og Lister og Mandals Amt, og flere var famliegrupper.Det sies det ble saluttert fra kanonene på Skansen da ”Restauration” seilte forbi og innledet sin lange ferd over havet.
Første stans på reisen var en liten by på sørkysten av England der skuten måtte søke havn. Så startet seilasen over Atlanterhavet. Om den forteller historien blant annet følgende: I nærheten av Madeira oppdaget emigrantene en flytende tønne i sjøen. Den ble fisket opp, og viste seg å inneholde sterke saker – brennevin. Sjøfolkene om bord lot seg friste. Og resultatet ble etter hvert en nokså bedugget besetning som hadde mistet all interesse for navigasjon og seiling. Sluppen ble allikevel på et vis manøvrert inn mot øyas hovedstad – Funchal – og der nesten skutt i senk av myndighetene i byen - da mannskapet ikke ville legitimerte seg før ankereble kastet på havnen.
9. oktober kom ”Restauration” frem til New York. Her ble de møtt av andre kvekere og Cleng Persson .Men myndighetene tok arrest i skuten som ikke hadde lovelige papirer og i henhold til en lov var for liten til å frakte så mange mennesker. Men den saken løste seg snart. Skipet ble frigitt, og i november ble sluppen solgt for 400 dollar.
Nå innledet emigrantene en ny lang og besværlig reise mot sitt endelige bestemmelssted i Amerika som var i Kendall, i staten New York - ved Ontariosjøen. Men det settlementet Cleng Persson hadde planlagt her viste seg etter hvert å bli en skuffelse for innvandrerne. Og forventningene forandret seg etter hvert til mismot. Det vokste blant annet stor skog på stedet - som måtte felles før korn og poteter kunne settes i jorden. Dette tok tid. Samtidig vokste det frem misnøye mot Cleng Persson. Han ønsket å organisere nybyggerne i et slags felleskap med felleseie. Det ble ikke populært. Settlerne ville eie sin egen jord og eiendom. Til sist forlot nesten alle dette stedet og dro videre. De stoppet til sist ved Fox River i Illinois, litt syd for Chicago. Og i settlementet som ble grunnlagt her sluttet reisen for de fleste ”sluppefolkene” som deltok i den første organiserte utvandringfra Norge til Amerika
Litteratur:
-Hans Gustav Andersen. Artikler fra Stavanger Aftenblad`s arkiv. (2004).
-Willys slektssider. Internett
-Foreningen Norges døvblindes hjemmeside. Internett.