2000

Årringen 2000 blir innledet med den kronikken fylkesmann Tora Aasland skrev i Stavanger Aftenblad - den tredje dagen i det nye tusenåret – mandag 3 januar 2000. Der hun både så bakover mot det som hadde vært – og forover mot det hun håpet ville bli en god fremtid for Stavanger og Rogaland og verden . ”2000 uten grenser” var overskriften på artikkelen:

” Først av alt. Godt nytt år til alle ! Og takk til avtroppende sjefredaktør Thor Bjarne Bore for at han beholder forankringen i Lars Oftedal`s programærklæring ; beholde respekten for mennesket og sannhetskravet til informasjonen, og ikke lot seg rive med av det tabloide. Vi er mange som ønsker Aftenbladet til lykke med et nytt århundre !
For meg har årtusenskiftet stått i kulturens tegn. Mine høydepunkt har vært kulturelle felleskaps- og samarbeidsmarkeringer i Sandnes og Eigersund. I Sandnes med regionens nyeste kulturhus – fra første dag fylt med unnhold av høy kvalitet, og i Eigersund med en nyttårskonsert basert på grenseløst samspill og samarbeid.
Disse opplevelsene har bekreftet min stadig sterkere visjon om det grenseløse. Grensene må få mindre betydning både symbolsk og praktisk !
Hvorfor ikke gjøre Eigersunds tusenårsvisjon ”Vennskap uten grenser” til hele regionens rettesnor ? Og hvorfor ikke gjøre Sandnes-ordførerens ord: Dette er et kulturhus for hele regionen til virkelighet ? Bortsett fra de virtuelle har alle arenaer en lokal forankring. Det bør ikke sette grenser for hvem som skal delta.
Når et år en blankt og nytt, avgir vi løfter. Vi vet at vi har noen forbedringspunkter. Denne gangen er det trefoldig grunnlag for nyttårsløfter med både nytt år, nytt hundreår og nytt tusenår.
Og vi voksne vet at vi ikke har klart de! Riktignok er det samfunnet vi har skapt teknologisk så avansert at man for hundre år siden ikke i sin villeste fantasi hadde klart å forestille seg det. Samtidig vet vi mer, og vi vet blant annet svært mye om hva vi ikke har maktet; hva som kan forbedres eller bør endres.
Vi har demokratiske land og avanserte systemer, men vi har ikke klart å stoppe krig og og ufred, undertrykkelse, rasehat eller urettferdighet. Vi har store kunnskaper om menneskers innsats og verd, og vi vet mye om hva som er ødeleggende og destruktivt. Likevel bryter vi menneskerettighetene og oppfordrer til det nedbrytende. Vi kan sette vår lit til at ungdommen må forstå mer av sammenhengenne, men det er ingen unnskyldning for oss voksne til ikke å gjøre noe. Derfor bør vi bruke dette pusterommet mellom fortid og fremtid til å finne ut hvordan vi skal virkeliggjøre de helt nødvendige nyttårsløftene.
Det tredimensjonale innholdet i årskiftet inspirerer til tre løfter. Alle forutsetter at vi klarer å heve oss over grensene. Det første er at vi må ha en forankring som vises i trygghet og ikke i sjølgodhet. Å skape trygghet er dessverre en av det største utfordringene i det moderne samfunn ! Folk er engstelige og utrygge fordi noen har glemt hva medmenneskelighet og menneskeverd er, og hvordan fred skapes.
Forandring og tilhørighet er nødvendig for menneskene, men en forankring hvor en er seg sjøl nok, er en farlig forankring. (I parantes her, men som er en stor sak likevel, vil jeg appellere til alle oss med myndighet at vi må lykkes med en langt strengere styring og kontroll med den private rakettoppskytingen nyttårsaften – og dagene før og etter for de som har mye sprengstoff. Folk er med god grunn livredde – særlig der hvor mange er samlet og hvor avskytningen er spesielt ukontrollert. Og så er jo de profesjonelle rakettoppskytningene så mye, mye flottere !)
Det andre nyttåtsløftet er at vi må ha en forandring som vi styrer og som ikke styrer oss. Samfunnet trenger forandring, og vi har mange gode redskaper for å få det til, men hvis vi lar oss styre av redskapene, taper vi. Nå har åpenbart alle teknologiske samfunn kommet seg gjennom årtusenskiftet fra 99 til 00 uten at datamaskinene brøt sammen. Kanskje takket være gode forberedelser og godt beredskap; kanskje var problemene overdimensjonert. Uansett, nå har vi vist at menneskene kan styre teknologien; la oss fortsette med det ! Det krever enda mer av oss som kunnskapssamfunn – summen av alle menneskers læring og erfaring, på tvers av grenser og båser. Men det er jo det som er grunnlaget for framtidas produksjon og samfunnsutvikling !
Det tredje løftet er at vi må ha et fellesskap som er inkluderende og ikke ekskluderende. Vi har sett inntil nylig det destruktive i at klaner, gjenger eller grupper lager ekskluderende felleskap og kriger mot hverandre. Fred skaper fellesskap som går på tvers av grenser; grenser som ofte eksisterer bare i hodene våre. Verden vil ha fred, og verden har kunnskap nok. Vi mangler bare engasjementet. Anledningen er her nå, med dette historiske årsskiftet. La oss derfor gi hverandre det løftet at vi skal bruke menneskenes fantastiske muligheter til å utvikle kunnskap og kultur her vi er og stimulere til å bruke den på tvers av grensene; i samarbeid og samspill med hverandre og med den verden vi er i.
Godt nytt år 2000 uten grenser ! ”

Hva skjedde i Stavanger i året 2000 ? Det er selvfølgelig umulig å nevne alt som hender i et dynamisk og travelt bysamfunn med 110 000 innbyggere. Vi skal her nøye oss med informasjon fra to ”kilder” : Fra den ene: Stavanger : Aftenblad har vi blant hundrevis av artikler og notiser plukket ut noen få – og helt tilfeldige”hverdags”- nyheter. Den andre ”informanten” : Stavanger Kommunes egne informasjonsider- inneholder derimot et utall opplysninger om byen. Der den interesserte leser selv kan hente by-statistikk - oversikter- karter- tabeller osv. Også om året 2000. (En egen peker i denne teksten åpner disse sidene.)

Men vi innleder med noen få meldinger fra Aftenbladets rikholdige ”dagbok” anno år 2000 – som allerede har blitt små detaljer i byhistorien.

Nyttårsaften fredag 31 januar 1999 ble feiret med stor folkefest på torget: ” Tilstrømmingen av feststemte mennesker til Stavanger sentrum nyttårsaften overgikk langt arrangørenes forventninger. Anslagsvis 40 000- 50 000 mennesker ville være med på den store 2000 natten.
Politiet truet to ganger med å avlyse showet, og for enkelte foran scenen ble situasjonen ubehagelig. Arrangørene er likevel strålende fornøyd med avviklingen. Politiet melder om relativt rolige forhold selv om enkelte overså forbudet mot privat fyrverkeri i sentrum”

Ekstra stemningsfullt var fakkeltogene fra hver bydel som en halv time før midnatt kom inn på torget - der 10-15 tusen feststemte og” tettpakkede” siddiser var samlet – og hvor nyttårsklokkene fra Domkirken blandet seg med og nesten forsvant i lyden fra smellene og sprakingen fra festfyrverkeriet som gnistret på himmelen kl. 24.00.
”Flott fyrverkeri ”- ”Preg av firmafest” og ”Mange til lege med rakettskader” var andre overskrifter om nyttårsfeiringen i Stavanger og andre deler av Rogaland den 3 januar 2000.

Avisen hadde også andre nyheter samme dag. En bar overskriften: Tusenårsteppe over byen” ?Torget var nå utpekt som byens tusenårssted, og 15 arkitektgrupper hadde stilt ut sine forslag til utforming av området. Det var flere forslag om fjerning av torgtrapppene, og en jevn skråning ned mot Vågen – med eller uten mindre trappeavsatser.. Eller: Kjøpesenter med underjordiske torghaller og tak over Torget. Eller: Et gigantisk tusenårstermometer som kunstnerisk torgutsmykning, der temperatursøylen skiftet farge i takt med sjøtemperaturen. Eller: Torget gjennomkrysset av en løper i blå skifer - og kalt ”tusenårsteppet”. Eller: Et større Torg med en skog av flaggstenger.

Første nyttårsdag la ordfører Leif Johan Sevland ned grunnsteinen for det nye Torget.

4 januar:- Overskrift – ”100 år siden Obstfelder døde:”

Vår godeste Sigbjørn Obstfelder døde for 100 år siden, men ingen snakker om å vie år 2000 til feiringen av dette bysbarnet, som i likhet med Kielland ikke sto på særlig god fot med innbyggerne i Stavanger. Nå har Obstfelder riktignok fått sin spesielle plass med utsikt til Domkirkens østfront. Flytting av hans statue fra parken til Obstfelders plass gikk ikke. Men for alle som fortsatt er bekymret for den melankolske forfatterens skjebne, kan vi berolige med at hans levninger fortsatt ligger på Fredriksberg eldre kirkegård i Kjøbenhavn der han ble gravlagt 1. august 1900. Stavanger Kommune har til og med betalt festeavgift i 100 år. Avtalen løper ikke ut før i 2016, så det er ingen fare for at graven spas opp med det første.

15 januar-: Overskrift – Nå skal det graves i Skagen.

I kommende uke begynner et omfattende gravearbeid i Skagen, et av Stavangers mest sentrale gateløp. Det skal graves en stor grøft fra Sundtebakken til Provstebakken, og hensikten er å skifte ut ledningsnettet. Når jobben er gjort, skal det legges nytt toppdekke, slik at byens lysløype også får en ansiktsløftning i forhold til dagens situasjon.

1 februar:- Overskrift – Tegn til småbåtliv.

Et solstreif mellom snøbygene varmet frosne sjeler som så ut over Hillevågsvannet i går. En enslig småbåt, med en vinterkledd mann om bord, skapte litt liv i vannspeilet. Fortsatt er det en stund til vårpussen, men det skal ikke mer til enn en liten båt i bevegelse for å sette vår-og sommerfantasiene i sving. En enslig båt skapte krusninger på Hillevågsvannet i går formiddag.

2 februar får leseren vite at Stavanger plages av lommetyver. Antallet er fordoblet i løpet av kort tid – til omkring 20 i uken - og er blitt et problem over hele byen. Tyvene er først og fremst ute etter penger, og det er særlig på puber og diskotek at tyveriene foretas.
Politiet opplyste at lommetyvene hadde ulike nasjonaliteter - og på utestedet Hexagon kunne Birgitte Vølstad fremvise en rikholdig samling av tomme lommebøker som ofte var gjenfunnet bak doskålen på toalettet.

7 februar:-Overskrift – Middelalderkors må stå innendørs.

Hundvåg Historielag hadde høsten året før før funnet deler et steinkors fra middelalderen under gulvet på en gammel låve på Hundvåg. Dessverre var disse i så dårlig forfatning at Arkeologisk Museum i Stavanger - som tidligere hadde funnet og lagret stammen av korset - frarådet en utendørs plassering . I stedet foreslo museet at korset ble plassert inne i Hundvåg kirke. Menighetsrådet var også positiv til denne tanken.

16 februar: -Overskrift – Liker ikke bilplaner. (Utdrag.)

70 % av dem som handler i Stavanger bruker privatbil, og forretningsstanden liker ikke planene om å gjøre det ennå vanskeligere for bilistene. Dersom vi som bruker bilen skal bytte over til buss, da må prisene ned og servicenivået opp, sier Marion Wikberg, senterleder på Stavanger Storsenter.
; - I dette får hun full støtte av Knut Godal, daglig leder av Byen. Politikerne bør innse at handlende i stor grad bruker bilen, at denne er fremkomstmiddel nummer en. Legges det enda flere hindringer i veien for å kunne kjøre inn til Stavanger sentrum, da her jeg en meget sterk frykt for at de handlende vil velge andre alternativer der de lettere kan bruke bilen. Han har ikke noe imot at planleggere og politikere ønsker å tilrettelegge for mer bruk av kollektiv transport. Men hvorfor skal dette alltid gå på bekostning av bilen, undres Godal.

2 mars står en notis om hogst av granskog på Stokka.. Det er den gamle skogen ved Missisippi Friluftssenter ved Stokkavannet som skal reduseres – i første omgang må halvparten av trærne bort. De blir erstattet med eik og andre løvtrær som skal sikre et mer biologisk mangfold i området, forteller landskapsarkitekt Angjerd Sunnanå i parketaten. En annen grunn til hogsten var også klager fra naboer over skyggeproblemer fra de høye grantrærne.

10 mai:- Overskrift -”Skjenkeringen sprekker.” (Utdrag.)

Kommunen vil gi Cafe Italiana på Skagen skjenkebevilling til tross for at den ligger innenfor skjenkeringen. Politiet går imot bevilling. I en uttalelse heter det at politiet anser tettheten av steder med skjenkebevilling som så stor i dette området at det fører til ordensproblemer.
;- Hovedregelen i kommunens skjenkeregler er at det ikke skal gis bevilling for nye spisesteder innenfor skjenkeringen. Det kan allikevel gjøres untak for ”helt spesielle driftskonsepter som representerer et nytt og kvalitetsmessig ønsket tilbud i Stavanger”, som det heter i de nye reglene. Det er ytterst sjelden jeg går på befaring i slike saker, men denne gangen gjorde jeg det, sier rådmannen. Etter min vurdering er dette noe helt annet enn andre steder i Stavanger, legger han til.
;- Nevn ordene forskjellsbehandling og skjenkebevilling i sammenheng, og det vil sannsynligvis gå kalt nedover ryggen til enhver politiker i Stavanger. Kommunen måtte flere ganger på 1990 tallet betale erstatning til utesteder som ble forskjellsbehandlet ved tildeling av bevillinger.
;- Bare Frp ga et endelig klarsignal i kommunalutvalget i går, men signalene fra Høyre gikk helt klart i retning av et ja til bevilling. Sammen har partiene flertall i formannskapet som avgjør saken i morgen.

10 mai: -Overskrift - Dryss av kulturstipendier.

Stavanger Kommune har tildelt kulturstipend på 20.000 kroner til musiker og komponist Kyrre Sassebo Haaland og installasjonskunstner Dan Byberg.
Bildekunstner Vibeke Fuglesang-Damgaard og Maijazz-festivalsjef Per Hasse Andersen har fått 10.000 kroner hver,

30 mai:- Overskrift – Fant ikke hodet til svigerfar. (Utdrag)

Søndag gikk Martha Dahl på luftetur med hunden langs Hillevågsvannet. Da oppdaget hun at svigerfar hadde mistet hodet. Jeg ble øvegidde og måtte putle meg hjem, sier hun.
Hodet det var snakk om var av bronse og stod inntil helgen på en støtte ved Hillevågsvannet. Bysten forestilte journalist og dikter Theodor Dahl.
;- Sent søndag kveld kunne kultursjef Rolf Norås melde at bysten var funnet. Det var folk fra parkvesenet som fant bysten i buskaset da de skulle plante blomster der fredag, forteller Norås.
;- Det var godt den var kommet til rette. Den var jo så flott og så lik på svigerfar. Jeg så ham levende for meg hver gang jeg så bysten, sier Martha Dahl som studerer den tomme plassen inni buskaset. Hun håper svigerfar kommer på plass så fort som mulig.

3 juni trykkes en noe lenger artikkel med overskriften: Fremtidsutsikter fra Jåttåbyens tak.

Høyt oppe i skråtårnet i Jåttåvågen arbeidet overarkitekt i Stavanger, Grete Kvinnesland sammen med en jury - og vurderte 45 innsendte og utstilte forslag til utforming av Jåttåvågområdet med 1500 nye boliger og 8000 arbeidsplasser. Resultatet av en nordisk arkitektkonkurranse med innsendte forslag fra hele Norden. Vinneren av komkurransen skulle være klar 15 juni.

15 juni:- Overskrift – Ranet for 1500 kroner. (Utdrag)

Den 23 år gamle kvinnen som var alene på jobb da gatekjøkkenet Hardy`s i Lagårdsveien 127 ble ranet lørdag kveld, er fortsatt skjelven etter den uhyggelige opplevelsen.
;- Jeg var alene i gatekjøkkenet, og registrerte bare at en moped stoppet utenfor. Så kom en unggutt inn. Han hadde en kniv i hånden, det så ut som en brødkniv. Ganske rolig ba han meg om å legge meg ned på gulvet. Men jeg var helt paralysert ved synet av kniver, så han ba meg legge meg ned en gang til. Like rolig. Jeg la meg ned på gulvet, men så alt som skjedde. Gutten åpnet kassaapparatet, og tok hva det inneholdt av penger. Deretter forsvant han ut, satte seg bakpå den ventende mopeden og forsvant.
Skjelvende og livredd ringte kvinnen til politiet, som rykket ut med kriminalteknikere.
;- Etter det Aftenbladet erfarer, dreier det seg om rundt 1500 kroner. Politiet jobber med saken, og skal i løpet av de nærmeste dagene blant annet avhøre flere vitner som har meldt seg .

10 juli.:- Overskrift – Vil krympe boligkøer.

Noen dager tidligere hadde Aftenbladet fortalt om lange ventelister på boliger til vanskeligstilte i Stavanger. Mange hadde ventet i flere år på egen bolig. Byens politikere kommenterte situasjonen på denne måte:
Sonja Tinnesand fra SV mente en omdisponering på kommunebudsjettet var nødvendig. Heller flere boliger - ikke nye kirker - og økning av eiendomsskatten kunne være nyttige tiltak. Mer offentlig styring av boligpolitikken var også nødvendig, mente hun.
Ordfører Leif Johan Sevland fra Høyre trodde stimulering av boligbyggingen, og bedre sirkulasjon av kommunale boliger var viktig. Stimulering av god boligproduksjon, og strengere krav til utbyggerne om å bygge mindre og rimelige boliger kunne også være nødvendige og nyttige tiltak fra kommunens side.
Bjørg Tysdal-Moe - Kr.F, så ingen standardløsning for hurtigløsning av dette spesielle boligproblemet. Men hun mente det var positivt at regjeringen nå ønsket at en større del av Husbankens midler burde gå til landets storbyer. At flest mulig fikk anledning til å eie sin egen bolig var også ønskelig.
Alle disse tre politikerne trakk fram ”Ung Siddis” prosjektet på Boganes som et godt eksempel på bygging av rimelige boliger for førstegangs-huskjøpere og andre med trang økonomi. Boligleien ville her bli kr 3.500 i måneden - og 200 interesserte søkere sto nå i loddtreknings – kø i forbindelse med tildeling av tomtene.
Odd Kristian Reme, Ap.- trodde kommunale etableringslån og mer bostøtte kunne være nyttige tiltak og gode hjelpemidler i arbeidet for flere boliger for vanskeligstilte søkere. Han var også betenkt over en utvikling i den senere tid – der kommunen hadde solgt en del av de dårlige boligene - kjøpt nye for salgssummen – men måtte betale like mye for hver ny bolig som for inntekten av to som var solgt. Noe som se hadde medført nedgang i antallet tilgjengelige boliger og økning i boligkøen. Krav til utbyggerne om å bygge mindre og rimeligere boliger var også nødvendig, mente Reme.

13 juli: Overskrift – Fant vikingskip ved hjelp av metalldektor.

Omkring 1910 fjernet bønder på Hundvåg er ca 20 meter bred og 2 meter høy gravhaug på Husabø på Hundvåg. Jord og stein fra haugen ble bl.a brukt som veifylling, og senere ble det også kastet boss her. Det gamle gravminnet var derfor nesten ødelagt og omrotet da arkeologene nå undersøkte stedet . Men de gjorde allikevel viktige funn. Det mest interessante var restene av et skip fra tidlig vikingtid -700-800 år e.kr. - som lå spredt i jorden i et område på over 4 mål (!)
Merker etter kjølen, og regelmessig plasserte nagler, røpet at skipet hadde vært ca 10 meter langt. Den døde ”vikingen” som engang var blitt gravlagt sammen med skipet ble ikke funnet. Sannsynligvis hadde nok dette vært en betydningsfull person engang på Hundvåg – og som også sikkert hadde fått med seg gravgods i haugen. Olle Hemdorff som ledet utgravingen var glad da arbeidet var over.” Et mareritt for arkeologer”, var hans mening..

15 august: -Overskrift- Fjerner farlige element.( Utdrag.)

Selmer begynner arbeidet med å fjerne de falleferdige kant-elementene på Bybrua denne uka. Vekselvis østre og vestre fortau blir stengt til mars. Biter av kantelementene ramler ned fra brua og har skapt flere farlige situasjoner. Noe måtte gjøres, sier byggleder i Statens vegvesen i Rogaland, Per Eikemo.
;- Bybrua har ramlet ned i flere år. Samtidig med oppryddingen benytter Lyse Nett anledningen til å legge ny strømforsyning til Buøy og Hundvåg.

17 august: - Overskrift - Uthengt som bok-tyv.(Utdrag.)

Flere lånekunder på biblioteket på Kulturhuset føler seg uthengt som tyver etter at de er blitt stoppet av tyverialarmen. Ledelsen innrømmer at falske alarmer er blitt et problem.
Jeg skjønner godt at enkelte føler at de uriktig blir stemplet som tyver. Også vi synes dette er kjedelig, men vi kan ikke la være å ha alarm, sier administrasjonssjef Liv Aarrestad.
Hun forklarer at problemet ligger i selvbetjeningsautomaten; maskinen hvor lånekundene selv kan registrere lån av bøker.
;- Folk må bli flinkere til å følge oppskriften som står på automaten. Et godt triks er å trekke bøkene sakte gjennom den, sier Aarrestad.

21 august: - Vågen igjen bilfri. (Utdrag.)

Atter en gang skal Vågen bli en bilfri festarena. I tre ettermiddager og kvelder til ende blir det ikke en eneste bil å se nede i Vågen, for da er det Stavanger Oljefestival som rår grunnen.
;- og til slutt en liten rosin i festivalpølsen. Det blir gratis parkering på Jernbanelokket alle disse tre dagene.

16 september: - Torgets vinnere håper Kielland-huset taper. (Utdrag.)

(Bakgrunn) Byhistorisk Forening Stavanger foreslo på midten av 1990 tallet å gjenreise Alexander L.Kielland sitt hjem i Kiellandshagen ved Breiavatnet. Huset ble etter dikterens død i 1906 solgt på auksjon, og gjenoppført - delvis ombygget - på Dues vei på Eiganes. Her sto huset i flere ti-år og var de siste årene eiet og brukt av Stavanger Kommune som bolig for vanskeligstilte boligsøkere. Kommunen rev tilsist huset i 1981.
Ordfører Leif Johan Sevland var tidlig positiv til tanken om gjenoppføring av Kiellandhuset. Det samme var Jostein Soland i Stavanger Næringsforening.

Det er Stavanger Næringsforening som ønsker å forære byen en 2000-årsgave, et brukshus for litteraturen og et minnesmerke over Alexander L. Kielland. Huset skal i tilfelle ligge der dikterens hjem lå, i Kiellandshagen.
Vinnerne av ide`konkurransen for Vågen og Torget er mildt sagt lite begeistret for planen. Sivilarkitekt Birger Heyerdahl forsikrer at dette ikke skyldes noen antipati mot Alexander Kielland.
;- Vårt utgangspunkt er at et nybygg i Kiellandhagen vil være uheldig for et av hovedgrepene i vårt forslag. Det handler om at draget fra Torget over til Breiavatnet skal være åpent.
;- Vinnerforslaget – Piazza Siddisi tok utgangspunkt i Torget som et amfi, og Kiellandhagen som et grønt, sydvendt amfi, med ansikt mot Breiavatnet.
;- Lar deres forslag seg overhodet forene med bygging av et nybygg i Kiellandhagen ? Jeg skulle gjerne sagt nei. Men det er vel riktigere å si at et slikt hus begrenser de muligheter vi har skissert. Prosjektet vårt blir amputert, sier Birger Heyerdahl.

:- Ordfører Leif Johan Sevland skrev i slutten av juni til den glade giver Stavanger Næringsforening at et samlet kommunalutvalg så meget positivt på det generøse tilbudet. Han understreket imidlertid at det er delte meninger om gjenoppbyggingen lar seg forene med den utvikling flertallet ønsker for Tusenårsstedet og Byparken.

;- Daglig leder Jostein Soland i Næringsforeningen sier til Aftenbladet at det føles underlig å møte motvilje til et tilbud om å skjenke byen en gave på 4-5 millioner kroner.
Vi akter slett ikke å presse en tusenårsgave på byen hvis de folkevalgte ikke vil ha den. Men jeg synes fortsatt det er en fryktelig god idè. Det kan hende at denne byens forhold til Kielland er noe arkitektene i Oslo ikke kjenner til. Dette er mer enn et arkitektonisk grep. Det er et byetisk grep å reise det monument over Kielland som ble revet av hans motstandere like etter hans død.
;- Vi venter ennå. Og vi skal ha et nytt møte i komiteen for gjenoppbygging av Kiellandshuset til uken. Men man skal ikke ha mye nese for politikk for å se at det kan bli vanskelig å få flertall i bystyret for å ta imot gaven vår, sier Soland.

2 oktober:- Jubler over Bjergstedvedtak. (Utdrag.)

Ved Stavanger Musikkskole jubles det over formannskapets enstemmige vedtak om Bjergsted-satsingen. Vi er veldig begeistret for den planlagte Bjergsted-utbyggingen og fryder oss over at byen vil satse så sterkt på kultur, sier Atle Voll, rektor for Stavanger Musikkskole.
;- Bjergstedvisjonen med satsing på mange kulturelle plan, er unik i landssammenheng. Det er kjekt for oss å være en viktig faktor i den store kultursatsingen, selv om dette betyr at vi må vente noen år ekstra på vårt planlagte musikkskolebygg.
;- Stavanger er en flott by. Med denne satsingen blir den enda mer fantastisk, sier en entusiastisk musikkskolerektor.

18 oktober:- Flyktninger skal ansettes i Stavanger Kommune.

Innen 1 juli neste år skal 50 flyktninger over 18 år være ansatt i Stavanger Kommune, ifølge et forslag fra rådmannen. De skal lønnes etter laveste lønnstrinn som for tiden utgjør en årslønn på 151.300 kroner. Etter to år med språkopplæring og vanlig arbeid i lokale bedrifter, skal den enkelte være klar for jobb gjennom Aetat. Målet er å få flyktningene bort fra sosialhjelpen og inn i arbeidslivet. Politikerne behandler saken i neste forsmannskapsmøte. Ordningen settes i verk fra nyttår. Bruttokostnadene er beregnet til vel fem millioner årlig i to år. På lang sikt skal flyktningene bli mer selvhjulpne.

18 oktober:- Ja til muslimene, nei til Karisma Senter. (Utdrag)

4 april søkte Rogaland Muslim Society om å få tillatelse til bønnerop i forbindelse med fredagsbønnen. Ropet vil vare i maksimalt tre minutter fredager mellom 13 og 15.30.
Ti dager senere, da muslimenes søknad var gjort kjent i mediene, søkte også Menigheten Karisma Senter om å få rope ut bønner. Dette skulle gjøres i forbindelse med gudstjeneste og møter, søndag kl 11 og onsdag klokken 19.
Det var to grunner til at vi søkte. For det første ville vi prøve ut om den nye friheten og muligheten gjelder for alle. For det andre, hvis det blir gitt mulighet til å rope ut budskapet, vil vil vi være med, sier pastor Arnfinn Clementsen i Menigheten Karisma Senter.
Neste torsdag skal politikerne avgjøre saken i formannskapsmøte. De har allerede fått et klart råd fra rådmannen. Han ber dem innvilge muslimenes søknad, og avvise Karisma Senter
;- For muslimenes del argumenterer rådmannen blant annet med dette: Søknaden kommer fra den største muslimske menigheten i Stavanger. Det blir stadig flere muslimer i byen. Bønnerop har lang tradisjon og en viktig plass i den muslimske tro.
;- Lydstyrken på bønneropet skal ikke overstige 60 desibel.
Om Karisma Senters søknad sier rådmannen: Bønnerop inngår ikke som noen tradisjonell, naturlig og viktig del av menighetens relegionutøvelse:
;- Rådmannen mener i tillegg at søknaden fra Karisma er ”fremprovosert” av muslimenes søknad.

13 november:- Slåsskamp på Sting.

To menn barket sammen i slåsskamp på nattklubben Sting i tre-tiden natt til i går. Den ene mannen måtte på legevakten etter å ha fått et glass i ansiktet. Den som brukte glasset, måtte overnatte hos politiet.

15 november:- Fem nye boligblokker på Straen. (Utdrag.)

Mot slutten av 2002 vil 78 leiligheter og et stort kontorbygg stå klart på tomten bak Gamle Stavanger. Dette er en videreføring av Straen Terrasse, sier direktør Jostein Kalsheim i Smedvig Eiendom. Smedvig har lagt frem forslag til en helt ny bebyggelsesplan for området bak gamle Stavanger, hvor Statoil stasjonen ligger i dag. Her vil de bygge fem boligblokker med til sammen 78 leiligheter. Blokkene, eller husene, er på fire etasjer, med en inntrukket femte etasje. I tillegg vil Smedvig bygge en kontorbygning, som er sammensatt av tre blokker, på området. Prosjektet har fått navnet ”Øvre Straen & 111”. Vi ønsker å legge leilighetene ut for salg like over nyttår. Dersom alt går etter planen, vil boligene være klare i midten av 2002, mens forretningsdelen ventes ferdig mot slutten av samme år, sier Kalsheim.
;- Hvordan blokkene blir seende ut, vil imidlertid ikke være klart før neste behandling, som sannsynligvis blir i februar eller mars. Da har planene vært ute på høring.
Det som uansett er klart, er at Smedvig i tillegg til boliger og kontorbygg vil lage parkeringsplass for over 200 biler på tomten bak Gamle Stavanger. Denne skal legges under jorden, i en parkeringskjeller.

22 desember:- 2000 ble et mannsår. (Utdrag fra ”drøset” v. journalist Magne Olsen)

2000 ble et mannsår. Kvinnene har gjort sitt for å sette preg på Stavanger år 2000. Men mennene har i år halt seieren i land på alle tenkelige områder. Jeg håper på et mer fredelig kvinneår i 2001, for det er strevsomt med mannsår. Ikke nok med det. Det er risikabelt å være mann. Du er mann og du går i fare hvor du går.
;- La oss si at du av utseende, for ikke av vesen, minner om Per Inge Torkelsen. Da kan du når som helst bli slått ned av rasende pensjonister, bevepnet med slagvåpen som paraply og stokk. Og husk at de gamle er langt sterkere nå enn før, ja de er livsfarlige.
Men dette er bare begynnelsen. I går tok jeg veien gjennom Nedre Strandgate på vei til Skjenkestuen. Plutselig hadde jeg to rasende unge kvinner etter meg. Ein horekunde, ta navnet på an`skrek de. Selv var de avbildet i Rogalands Avis i går, anonyme. Men horekundene skal de ha navnet på. Du snakker om sunne prinsipper for ytringsfrihet. Jeg løp for livet. Stanset først borte ved Kleivå. Men det skulle jeg aldri ha gjort. Der har me ein av di.- Blekk te an, ropte en rasende mannstemme.
For sent forsto jeg sammenhengen. I mørket trodde de at jeg var en av Gormleys nakne menn som var satt ut på prøveoppstilling, det kan straffe seg å ha en veltrent kropp. Jeg fikk meg en dreis av slegga, men kom meg unna før de fikk startet vinkelsliperen.
Mange menn har det tøft her i byen i år. Vi menn sliter ennå med å finne rollene våre. Det er ennå mye ugjort i kvinnesaken. Men kvinnene fant tross alt sine nye roller fra 1970-årene og utover. Det er det vi menn sliter med i dag, finne rollene.
Vi menn gjør mange velmenende ting. Ting vi mener godt. Og så blir alt misforstått. Mitt liv som mann det er ennå en høyst brukbar romantittel, med alle tenkelige spenninger innebygd.
;- Når du vet alt dette, tenk nøye etter hvordan du oppfører deg her i byen særlig på kvelder og netter fremover. Unngå framfor alt å stå stille i rett-opp-ned positur lenge om gangen. For jeg tror det å bli forvekslet med Gormleys nakne menn er en av de risikobefengte situasjonene her i byen.
Derfor, kamerater i alle aldre, la oss konsentrere oss om kvinnene i år 2001.
;- La oss utad konsentrere oss helt og fullt om å gjøre kvinnene til laks. Klarer vi det kan vi sikre oss mang en fin fisketur neste år.

28 desember:- Trenger et løft – nå !

”Ha is i magen ikke si opp jobben”. Dette var rådet Venstres gruppeleder i bystyret – Per A. Thorbjørnsen, ga helsesøster Ebba Sommerfeldt – etter at hun i media fortalte at hun ville si opp jobben i protest mot de lave lønningene i Stavanger. Og at også andre vurderte å gjøre det samme. Sommerfeldt mente byen hadde et dårlig rykte blant helsesøstrene. Det var få eller ingen søkere til ledige stillinger i Stavanger – I motsetning til på f.eks på Sola der flere var interessert når dette ble annonsert. For å kunne konkurrere med sykehuset og andre kommuner i distriktet måtte lønningene heves minst 4 lønnstrinn, mente Sommerfeldt – og samtidig måtte det opprettes flere stillinger. Begge deler var nødvendig å forhindre at mange sluttet, og kanskje gikk over i helt andre yrker. ”Stavanger har et dårlig rykte blant helsesøstre” – var Ebba Sommerfeld sitt klare budskap til stavangerpolitikerne
Per A.Thorbjørnsen lovte på vegne av flertallspolitikerne i bystyret å ta ”affære” i saken.

30 desember:- Stavanger Havn.

Aftenbladets siste melding i det nye tusen-år var en oversikt over ”skips-tilstanden” ved byens mange havneanlegg. Her et lite utdrag fra nord mot sør.

Dusavik : ”Skandi Navica” –”North Crusader” – Havila Hidra”.
Skagenkaien: ”Lysefjord” – ”Gamle Salten” – ”Gamle Rogaland”-
Havnesiloen : ” Orsula Freia”.
Strandkaien: Normand Progress”.
Bekhuskaien: ”Northern Admiral”.
Kulimport Hillevåg: ”Bibbi Gøteborg” i opplag.
Jorenholmen: ”Nøkk”.
Tømmerodden. ”Gann”.
Skjæret: ”Forsand” og ”Frafjord”.
Strømsteinen: Lekterne ”H851” og”H627” i opplag i Pinå.
Hinnavågen: Flotellet ”Bibbi Kalmar”.
Jåttåvågen: ”Dag To”.

Som nevnt innledningsvis - er det i teksten til denne årringen også lagt inn en peker til
Stavanger-Statistikken. Som er en del av Stavanger Kommune sine offisielle nettsider.
Og der kan den interesserte fordype seg i et nesten uendelig ”oppkomme” av opplysninger om byen. Også om året 2000. Dette er kapiteloverskriftene – som igjen er inndelt i er rekke underkapitler:
Geografi og arealplaner – Generelle emner – Naturressurser og miljø – Befolkning –
Helse og sosiale forhold – Utdanning – Befolkning og boligbygging – Fritid . Kultur og Sport – Arbeidsliv – Næring og transport – Kommunal administrasjon – Statistikk på kart –
Bydelskaraktristikk.

Til slutt litt om stavangeravisene: Sidene og spaltene i byens aviser bakover i tid har formidlet enorme mengder viktig og nå ofte glemt informasjon om Stavanger sin historie og utvikling tilbake til 1833 - da Stavanger Adresseavis utkom med sitt første nummer. Mange slike avis-opplysninger er brukt i ”årringene”. Vi har bare såvidt begynt å utforske denne byhistoriske kilden – som for mange avisers vedkommende nå bare er tilgjengelig ved tungvint og ”slitsom” bruk av mikrofilm på byarkivet og på biblioteket. Nå kommer kanskje en forandring til det bedre. I alle fall i Stavanger Aftenblad - der avisårgangene fra og med 1987 er digitalisert og inntil videre gjort lesbart tilgjengelige på internett og PC i Aftenbladets Hus. Og her arbeides det nå med planer om å overføre også eldre årganger fra mikrofilm til slik digital lagring - ifølge redaktør i Sven Egil Omdal.
Det er god grunn å se frem mot muligheten til å ”utforske” f.eks Aftenbladets årganger tilbake til 1893 på internett med forventning. For undertegnede var det iallefall en fornøyelse å bruke metoden på Servicetorget i Aftenbladet i forbindelse med notisene fra år 2000. Der søk på emnet ”Stavanger”- pluss noen klikk - var alt som skulle til for å få frem på skjermen over 500 reportasjer og meldinger tilknyttet byen (og bare den..) fra dette året. Og pent ordnet etter måned og dato. Eldre Aftenblad- årganger som forhåpentligvis i nær fremtid blir tilgjengelig på nettet, blir sannsynligvis rene digitale kopier av mikrofilmrullene uten detaljert søkeindeks (?) Men det vil endelig gi mulighet til i fred og ro og på egen dataskjerm å ”bla tiden tilbake” i Stavangeravisene - og ”der se ned i en til nå nesten uåpnet skriftlig skattkiste” for alle som ønsker mer kunnskap om viktige epoker i Stavanger sin lange historie.

Litteratur:
Stavanger Aftenblad. Digitalt avisarkiv årgang 2000.

e.k.s.k.