1000

Vi vet ikke når de første menneskene bosatte seg i Stavanger. Kanskje skjedde dette allerede i yngre steinalder for 4-5000 år siden, i forbindelse med den eldste jordbruksvirksomheten som er påvist i det senere byområdet. Fra bronsealderen (ca. 1500-500 år f.Kr.) er det imidlertid gjort flere arkeologiske funn som klart peker mot en fast bosetning .

Et av disse stedene er på Rudlå, ved Sjømannshjemmet på Kampen. Ristningene her var lenge avdekket, men ble i 1966 gravet ned på grunn av hærverk.

Ristningslinjene på Rudlo er meget svake og sterkt slitt. Deler av figurene er også forsvunnet i løpet av tusenårene som er gått. Motivene som er hugget inn i fjellet er både ringskiver, hjulkors og skipsfigurer. Det første symbolet er blant annet bevisst plassert i stevnen av et skip. Skipsfigurene er er enkle og tolinjede og utstyrt med mannskapsstreker. Groper er også innhogget i skipene. Andre motiver er fotsåler, hjulkors og sirkler.

Hvorfor hugget bronsealdermenneskene slike figurer inn i fjellet ? Dette har arkeologene lenge forsøkt å finne gode forklaringer på, men helt sikre er de ikke. Det er allikevel svært sannsynlig at helleristingene må forstås som gjengivelser av viktige religiøse handlinger og forestillinger. Hensikten kunne være å ”illustrere” religiøse fester på stedet, og/eller markere steder hvor faste hellige ritualer fant sted. Ofte er solsymboler hogget inn i ristningsfelter. Kanskje var dette for å prise, binde eller påkalle kraften fra denne livgivende stjernen. Selve solsymbolet var kan hende også avbildet i form av en figur som ble båret omkring på plassen.

Det er i alle fall sikkert at helleristningsfeltet både på Rudlå, og andre steder vitner om mennesker som var sterkt religiøse, og som trodde innholdet i figurene som ble hogget inn representerte krefter som gavnet både dem selv og de maktene eller gudene de trodde på.

Fra Rudlå er det fri utsikt mot Åmøy. Her ligger et av landets største og viktigste helleristingsfelter fra bronsealderen. Kan hende er ”steintegningene” laget samtidig av den samme folkegruppen.

Kilder om helleristningene på Rudlå:

Eva og Per Feet: Sydvestnorske Helleristninger. 1941.
Fra Haug ok Heidni nr. 2. 1967.
Fra Haug ok Heidni nr. 3. 1968