Byhistorisk skilting
Kunst i uterommene blir en del av byens identitet. Det bør settes opp enkle skilt som presenterer kunstneren og verket. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.
|
Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt. |
Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.
40 Stavanger Aftenblads første avishus 1893 – 1908
I starten holdt Stavanger Aftenblad til i en liten trebygning i Søregaten 26 (på den tid Vævergaten), hvor den avgåtte presten Lars Oftedal våren 1893 etablerte seg med aksidenstrykkeriet, ”Centraltrykkeriet” etter ”fallet” i 1891. Fra starten av ble det for det meste trykket ”ligsalmer”, men den 1. september 1893 kom førsteutgaven av hans nye avis, ”Stavanger Aftenblad”. Den var støttet av kjøpmann Zakarias Omdahl, hermetikkfabrikant Johannes Conradsen og kjøpmann Thorvald Kleiberg.
41 Lagård gravlund
Den 22. februar 1805 fikk man i Norge en ny lov som omhandlet begravelser og kirkegårder. Det ble forbudt å bruke kirkene som begravelsesplass, og enhver kjøpstadkirke måtte anlegge en passende kirkegård utenfor bygrensen, innen to år var gått. De to årene skulle imidlertid bli til nesten 30 år når det gjaldt Stavanger. Her ble de døde fortsatt begravd rundt Domkirken og på fattigkirkegården på Olavskirkens grunn i Kleivå.
42 Vakttårn i Kvalebergleiren
Denne militærleiren ble anlagt av den tyske okkupasjonsmakten i Hillevåg i 1940, kort tid etter krigsutbruddet, som et ledd i ”Festung Stavanger”. Den omfattet Kvaleberg skole og arealer sør, øst og nord for skolen. Mot vest gikk grensen langs Hillevågsveien, mot syd Sandanger-gården, mot øst jernbanelinjen og mot nord Sven Andersens møbelfabrikk. Leiren kunne faktisk innkvartere ca. 1.000 mannskaper, og den ble også noe utvidet i løpet av krigen.
43 Storebrannen i 1860
Natten til tirsdag 13. mars 1860, mellom kl. 03.30 og 04.00, oppdaget den 26 år gamle piken, Sara Marie Tørresen, ildtunger som freste opp fra loftet over garveriet til Anders Tollefsen på baksiden av den store trebygningen hvor hun selv bodde. Huset hadde et sjøhus som tilbygg. Denne eiendommen ble kalt Wasbøe-huset og lå i et av byens trangeste og mest uregelmessige strøk. På dagens kart tilsvarer området den nedre delen av Breigaten, fra Østervåg til Havneringen, mellom bygningene som i dag har adressene 20 og 25.
44 Adam Egede-Nissen
Adam Egede-Nissen ble født 29.06.1868 på gården Øvre-Rinnan i Levanger, Nord-Trøndelag. Faren var distrikslege, en kortvokst, bredbygd mann som var kjent for sitt hissige gemytt, sin faglige dyktighet og sin glede i jakt og friluftsliv. Adam mente selv at hans egen hissighet i ung alder og naturglede var en arv fra faren.
« Previous 1 2 3 4 5